Etikkrådets oppgaver består blant annet i at Rådet
- aktivt kan, og på selvstendig grunnlag, uttale seg i saker og spørsmål som angår farmasøytenes praksis
- gir råd og anbefalinger i saker av etisk karakter
- er høringsinstans i de saker av etisk karakter som legges frem for rådet
- skal stimulere til debatt om etiske spørsmål.
Som et ledd i dette arbeidet vil Etikkrådet her synliggjøre sine uttalelser:
Medieoppslag i Helsekontrollen (TV2) og Debatten (NRK):
Håndtering av salg av tilleggsprodukter (mersalg/definert kryssalg/omsorgssalg) i forbindelse med ekspedering og salg av reseptlegemidler
Her kan du lese kommentarene til Etikkrådet
Etikkrådet fikk en henvendelse som berører prinsippene fremme av helse, respekt for individet og tillit:
Hvordan skal man som farmasøyt forholde seg overfor en person som skal begynne med et nytt legemiddel som kan inneholde noe pasienten ikke ønsker å innta av religiøse årsaker? Det kan gjelde både i skranken på apoteket, eller under en legemiddelsamtale før oppstart av nytt legemiddel.
Eksempel:
Folsyretabletter inneholder gelatin av svin (på etikett står gelatin, og produsenten av Folsyre 1 mg kan informere, når jeg ringer og spør, at det er gelatin av svin). Folk flest forbinder kanskje ikke gelatin med tabletter, men med kapsler. Hvis jeg antar (kanskje pga klesdrakt)eller vet utifra journalen at pasient vil unngå inntak av svin, er det da min plikt å informere om at legemiddelet inneholder gelatin fra svin? Eller skal jeg vente på spørsmål fra pasienten selv? Hvis jeg ikke får spørsmål, og derfor velger å ikke informere, vil pasient oppdage, etter at legemiddelet er utskrevet og kanskje hentet på apotek, at tabletten inneholder produkt av svin og la være å ta den, noe som kan påvirke helse. Dersom jeg, på eget initiativ, informerer pasient at produktet inneholder gelatin vil pasient kunne ta et standpunkt der og da og andre alternativer kan vurderes etter kontakt med lege (i dette tilfellet finnes folsyre mikstur, men det er dyrere og ikke dekket av blå resept).
Hvis jeg ikke vet at pasient bevisst ønsker å unngå svin, men bare tror at det kan være tilfelle, har jeg noe med å informere om noe jeg tror kan være relevant?
Her kan du lese hva Etikkrådet svarte
Etikkrådet ble bedt om å gjøre en vurdering:
«Bør apotekbransjen selge e-sigaretter?
Innsenderen skriver: «Jeg må legge til at jeg kjenner ikke til om noen apotek/kjeder vurderer dette, men tenker det er noe man må ta stilling til dersom spørsmålet kommer fra helsemyndighetene.
Den etiske diskusjonen vil da dreie seg om at apotek skal måtte selge «rene» nytelsesmidler/rusmidler (med «rene» mener jeg at de ikke selges for noe annet og så misbrukes som rusmidler). I flere land har myndigheter bestemt at hasj skal legaliseres og evt. bare ha bestemte utsalgssteder. Og for noen vil apotek være et naturlig sted for dette – dersom det skulle komme så lang også i Norge.»
Klikk her for artikkel på Nettavisen angående salg av hasj i apotek
Her kan du lese hva Etikkrådet svarte
Etikkrådet fikk følgende henvendelse:
«Vi har diskutert en fiktiv kundecase: En eldre mann skal hente Sarotex på apoteket. Han spør farmasøyten «Hvor mange av disse må jeg ta for å ta livet av meg?»
Her diskuterte vi mye rundt hva vi har lov til og plikt til å gjøre. Vi var generelt enige om at han kanskje ikke bør få med seg glasset på 100 tabletter hjem. Men hva ellers kan vi gjøre? Hvis han samtykker kunne vi vel kontakte fastlegen hans, men hva hvis han ikke gjør det? Hva med legevakt? Hvordan kan vi balansere taushetsplikten mot forsvarlighet? En av studentene spurte videre om man kunne bli «straffet» for uforsvarlighet i forhold til helsepersonell-loven dersom vi gav ham tablettene og han senere begikk selvmord. Eller hvis han ikke fikk med tabletter, men ellers gjorde man ikke noe?
Jeg vet ikke om dette er en problemstilling som Etikkrådet kunne ta stilling til, men ville gjerne sett hva andre tenker om denne situasjonen.”
Her kan du lese hva Etikkrådet svarte
Etikkrådet fikk henvendelse om:
Bransjestandard for apotek vedrørende salg av sprøyter og kanyler burde revideres. Etikkrådet ønsket ikke å vurdere selve bransjestandarden, men har diskutert om apotek av allmennpreventive hensyn bør selge sprøyter og kanyler til kunder som etterspør dette.
Her kan du lese hva Etikkrådet svarte
Etikkrådet har grepet fatt i:
Stoltenbergutvalget Rapport om narkotika. Her er det forslag om at heroin inkluderes i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og tilbys pasienter som ikke har hatt nytte av ordinær substitusjonsbehandling. Etikkrådet har sett nærmere på om norske apotek bør utlevere heroin på lik linje med andre substitusjonsmedikamenter.
Her kan du lese Etikkrådets syn presentert i posterform. Posteren ble presentert på Farmasidagene 2011.
Etikkrådet fikk følgende spørsmål:
«Bør norske farmasøyter bidra til at pasienter som ønsker det får utlevert medisiner som er foreskrevet med det for øyet at de skal fremkalle døden?»
Bakgrunnen for spørsmålet er blant annet at man i enkelte land, under visse omstendigheter, kan få utskrevet legemidler for å begå selvmord. Et kjent eksempel på dette er «Death With Dignity Act» i Oregon, USA. Og hvordan ville så norske farmasøyter stille seg til dette om noe slikt ble aktuelt i Norge?
